xemacs21-support 21.4.22-4ubuntu3 / usr / share / xemacs-21.4.22 / etc / TUTORIAL.no

Copyright (c) 1997, Stig Bjørlykke <stigb@tihlde.hist.no>
Se i slutten av dokumentet for vilkår og betingelser.

Dette dokumentet er basert på den engelske veiledningen, som er 
Copyright (c) 1985, 1996 Free Software Foundation, Inc.


Dette er den norske brukerveiledningen til Emacs.

Emacs-kommandoer inkluderer ofte bruk av CONTROL-tasten (noen ganger
merket CTRL eller CTL) eller META-tasten.  På noen tastaturer er
META-tasten merket ALT eller EDIT eller noe annet (på Sun-tastaturer
for eksempel, er det "ruter"-tasten til venstre for mellomromstasten).
Hvis du ikke har noen META-tast kan du bruke ESC.  Istedenfor å skrive
META eller CONTROL vil vi her bruke følgende forkortelser:

 C-<chr>  betyr at du skal holde nede CONTROL-tasten mens du trykker
	  bokstaven <chr>.  Dermed vil C-f bety: hold nede
	  CONTROL-tasten og trykk f.
 M-<chr>  betyr at du skal holde nede META-tasten mens du trykker
	  <chr>.  Hvis du ikke har noen META-tast kan du trykke <ESC>,
	  slippe tasten, og så trykke bokstaven <chr>.

Viktig: for å avslutte Emacs trykker du C-x C-c.  (To tegn.)
Tegnene ">>" helt til venstre angir en veiledning slik at du kan prøve 
ut en kommando.  For eksempel:
<<Blanke linjer, av pedagogiske grunner.  Teksten fortsetter nedenfor>>
>>  Trykk C-v (View next screen) for å hoppe til neste skjermbilde.
	(kom igjen, hold ned control-tasten og trykk v).  Fra nå av
	bør du gjøre dette hver gang du er ferdig med å lese et
	skjermbilde.

Merk at det er en overlapping på to linjer når du skifter fra
skjermbilde til skjermbilde.  Dette er for at det skal bli en viss
kontinuitet når du skal bevege deg gjennom filen.

Det første du trenger å vite er hvordan du manøvrerer deg i fra plass
til plass i teksten.  Du har allerede lært hvordan du flytter deg ett
skjermbilde framover, med C-v.  For å flytte deg et skjermbilde
bakover trykker du M-v (hold ned META-tasten og trykk v, eller trykk
<ESC>v hvis du ikke har META-, EDIT- eller ALT-tast).

>> Prøv å trykke M-v og så C-v noen ganger.


* OPPSUMMERING
--------------

Følgende kommandoer er nyttige for å se hele skjermbilder:

	C-v	Flytt ett skjermbilde framover.
	M-v	Flytt ett skjermbilde bakover.
	C-l	Rensker skjermen og plasser teksten der markøren står
		på midten av skjermbildet. (Det var control-(liten L),
		ikke control-1.  Control-1 har en helt annen mening,
		som beskrevet nedenfor.)

>> Finn markøren og se hva slags tekst som står der.
   Trykk C-l.
   Finn markøren igjen og se hva slags tekst som står der nå.


* GRUNNLEGGENDE MARKØRBEVEGELSER
--------------------------------

Det å flytte seg fra skjermbilde til skjermbilde er nyttig, men
hvordan flytter man seg til en spesiell plass innenfor skjermbildet?

Det er flere måter å gjøre dette på.  Den vanligste måter er å bruke
kommandoene C-p, C-b, C-f og C-n.  Hver av disse kommandoene flytter
markøren en rad eller kolonne i en bestemt retning på skjermen.  Her
vises disse fire kommandoene og i hvilken retning de flytter markøren:

 
		     Forrige linje (previous), C-p
				  :
				  :
   Bakover, C-b .... Nåværende markørposisjon .... Framover, C-f
				  :
				  :
			Neste linje (next), C-n

>> Flytt markøren til linjen midt i diagrammet ved å bruke C-n og C-p.
   Bruk så C-l for å sentrere diagrammet på skjermbildet.

Dette er sikkert litt enklere å huske hvis du tenker på disse
forkortelsene: P (engelsk previous) for forrige, N for neste, B for
bakover og F for framover.  Dette er de grunnleggende kommandoene for
å flytte markøren, og du kommer sikkert til å bruke dem hele tiden, så
det vil være en stor fordel om du lærer dem nå.

>> Gjør noen C-n slik at du kommer ned til denne linjen.

>> Flytt deg innover på linjen ved hjelp av noen C-f og så oppover med 
   noen C-p.  Legg merke til hva C-p gjør når markøren står midt i en
   linje.

Tekstlinjer er atskilt med linjeskift-tegn. Den siste linjen i teksten
avsluttes vanligvis med linjeskift, men Emacs krever ikke at du har
det.

>> Prøv en C-b i begynnelsen av en linje.  Dette gjør at markøren
   flyttes til slutten av forrige linje.  Dette er fordi den flytter
   markøren over linjeskiftet.

C-f flytter også over linjeskift, akkurat som C-b.

>> Utfør noen flere C-b slik at du får en følelse av hvor markøren
   er.  Trykk så noen C-f til du kommer til slutten av linjen.  Trykk
   da en C-f til slik at du flytter markøren til neste linje.

Når du flytter markøren forbi toppen eller bunnen av skjermbildet vil
teksten utenfor skjermen komme til syne.  Dette kalles "scrolling" og
gjør det mulig for Emacs å flytte markøren uten at den forsvinner ut
av skjermbildet.

>> Prøv å flytte markøren forbi bunnen av skjermbildet ved hjelp av C-n 
   og se hva som skjer.

Hvis det går for tregt å flytte markøren ett og ett tegn kan du flytte
den ett og ett ord.  M-f (Meta-f) flytter markøren ett ord framover,
og M-b flytter den ett ord bakover.

>> Utfør noen M-f og M-b.

Hvis markøren står midt i et ord vil M-f flytte markøren til slutten
av ordet.  Hvis du står midt mellom to ord vil M-f flytte markøren til
slutten av det kommende ordet.  M-b fungerer på samme måte, bare i
motsatt retning.

>> Trykk M-f og M-b noen ganger og skift markørposisjon med noen C-f
   og C-b slik at du ser hvordan M-f og M-b oppfører seg ved
   forskjellig plassering av markøren både i og mellom ord.

Legg merke til parallellen mellom C-f og C-b på en side, og M-f og M-b
på den andre.  Ofte er Meta-kommandoer brukt til operasjoner relatert
til enheter definert av språket (ord, setninger, avsnitt), mens
Control-kommandoer blir brukt på grunnleggende enheter som er
uavhengig av hva man redigerer (bokstaver, linjer, etc.).

Denne parallellen finnes også mellom linjer og setninger: C-a og C-e
flytter markøren til begynnelsen av linjen, eller til slutten av
linjen, mens M-a og M-e flytter den til begynnelsen eller slutten av
setningen.

>> Prøv noen C-a, og så noen C-e
   Prøv også noen M-a, og så noen M-e

Se hvordan gjentatte C-a etter hverandre ikke gjør noe, mens flere M-a
fortsetter å flytte markøren til neste setning.  Selv om dette ikke
virker selvfølgelig er det ganske naturlig.

Her er en kort oppsummering av de enkleste markørforflyttnings-
kommandoene, inkludert ord- og setningsforflyttnings-kommandoene:

	C-f	Flytte markøren en plass framover
	C-b	Flytte markøren en plass bakover

	M-f	Flytte markøren ett ord framover
	M-b	Flytte markøren ett ord bakover

	C-n	Flytte markøren til neste linje
	C-p	Flytte markøren til forrige linje

	C-a	Flytte markøren til begynnelsen av linjen
	C-e	Flytte markøren til slutten av linjen

	M-a	Flytte markøren til begynnelsen av setningen
	M-e	Flytte markøren til slutten av sentingen

>> Prøv ut alle disse kommandoene noen ganger, bare for trening.
   Dette er de mest brukte kommandoene.

To andre viktige markørbevegelses-kommandoer er M-< (Meta Mindre-enn),
som flytter markøren til begynnelsen av teksten, og M-> (Meta
større-enn), som flytter den til slutten av teksten.

På noen tastaturer er ">" plassert over komma, så man må bruke shift
for å få den fram.  På disse tastaturene må man også bruke shift for å
taste M-<.  Uten shift-tasten vil det bli M-komma.

>> Prøv M-< nå for å flytte markøren til begynnelsen av veiledningen.
   Bruk så C-v for å flytte markøren tilbake hit igjen.

>> Prøv også M-> for å flytte markøren til slutten av veiledningen.
   Bruk så M-v for å flytte markøren tilbake hit igjen.

Du kan også flytte markøren ved hjelp av piltastene, hvis terminalen
har piltaster.  Vi anbefaler at du lærer deg C-b, C-f, C-n og C-p av
tre grunner.  Først fordi de vil fungere på alle slags terminaler.
Nummer to fordi når du først får litt trening i bruk av Emacs vil du
finne ut at det går mye kjappere å bruke control-kombinasjoner enn
piltastene (fordi du slipper å flytte hendene bort fra
touch-plasseringen).  Den tredje grunnen er at når du først har lært
deg til å bruke control-tastene blir det lettere å lære seg de mer
avanserte control-funksjonene.

De fleste av kommandoene i Emacs tar også et numerisk argument.  For
de fleste av kommandoene vil dette si repetert utførelse.  Måten du
gir en kommando et slikt argument er at du trykker C-u og deretter
tallet, før du taster kommandoen.  Hvis du har en META- (eller EDIT-
eller ALT-) tast så finnes det et annet alternativ for å gi numeriske
argumenter: Trykk ned tallet mens du holder META-tasten nede.  Vi
anbefaler at du bruker C-u fordi det fungerer på alle slags
terminaler.

For eksempel: C-u 8 C-f flytter markøren åtte plasser framover.

>> Prøv kommandoene C-n eller C-p med numerisk argument slik at du
   kommer nærmest mulig denne linjen med bare en kommando.

De fleste kommandoene bruker det numeriske argumentet som en repetert
utførelse.  Men det finnes kommandoer som bruker den annerledes.  C-v
og M-v er blant disse unntakene.  Hvis man gir et argument til en av
disse kommandoene vil skjermbildet flytte seg opp eller ned så mange
linjer som argumentet, isteden for så mange skjermbilder.  For
eksempel vil C-u 4 C-v flytte skjermbildet 4 linjer oppover.

>> Prøv å taste C-u 8 C-v nå.

Dette burde flyttet skjermbildet 8 linjer oppover.  Hvis du ønsker å
flytte det tilbake igjen er det bare å gi samme argument til M-v.

Hvis du bruker Emacs under X er det sannsynligvis et firkantet område
på høyresiden av Emacs-vinduene, også kalt rullefelt.  Dette kan du
også bruker for å forflytte deg innenfor teksten.

>> Prøv å trykk på den midterste musknappen i det uthevete området på
   rullefeltet.  Dette burde flyttet skjermbildet til en plass i
   teksten avhengig av hvor i rullefeltet du trykket.

>> Flytt muspekeren til en plass i rullefeltet ca. 1/5 fra toppen og
   trykk på venstre musknapp noen ganger.


* MARKØRBEVEGELSE PÅ EN X-TERMINAL
----------------------------------

Hvis du sitter på en X-terminal vil du sansynligvis finne det mye
enklere å bruke piltastene for å bevege markøren.  Venstre-, høyre-,
opp- og ned-pilene beveger markøren i ønsket retning.  De fungerer på
samme måte som C-b, C-f, C-p og C-n, men er enklere å taste og huske.
Du kan også bruke C-venstre og C-høyre for å bevege den innenfor ord,
og C-opp og C-ned for å bevege den innenfor blokker (For eksempel
avsnitt hvis du redigerer tekst).  Hvis du har tastene merket HOME
(eller BEGIN) og END kan du bruke disse for å gå til henholdsvis
begynnelsen av linjen og slutten av linjen, og C-HOME og C-END vil gå
til henholdsvis begynnelsen av filen og slutten av filen.  Hvis
tastaturet har PgUp- og PgDn-taster kan du bruker dem for å gå opp og
ned et skjermbilde av gangen, på samme måte som M-v og C-v.

Alle disse kan ta numeriske argumenter, som beskrevet ovenfor.  Du kan
også benytte en snarvei for å skrive inn disse argumentene: hold ned
CONTROL eller META tasten og skriv inn nummeret. For eksempel for å gå
12 ord til høyre taster du C-1 C-2 C-høyre.  Legg merke til at dette
blir svært enkelt å taste fordi du ikke slipper CONTROL-tasten mellom
tastetrykkene.


* HVIS EMACS HENGER
-------------------

Hvis Emacs slutter å reagere på kommandoer kan du trygt stoppe den ved
å trykke C-g.  Du kan også bruke C-g for å stoppe en kommando som tar
for lang tid å utføre.

Det er også mulig å bruke C-g for å avbryte et numerisk argument eller
begynnelsen på en kommando du ikke ønsker å utføre.

>> Tast C-u 100 for å lage et numerisk argument på 100 og trykk C-g.
   Trykk nå C-f.  Markøren skal nå flytte seg bare ett steg,
   fordi du avbrøt argumentet med C-g.

Hvis du ved en feiltakelse trykket <ESC> blir du kvitt denne ved å
trykke C-g.


* UTILGJENGELIGE KOMMANDOER
---------------------------

Enkelte av Emacs-kommandoene er "utilgjengelige" slik at nybegynnere
ikke kan bruke dem uten at de ønsker det.

Hvis du prøver en av disse utilgjengelige kommandoene vil Emacs komme
med en melding som forteller hvilken kommando det er, og vil spørre om
du virkelig vil fortsette å utføre denne kommandoen.

Hvis du virkelig ønsker å prøve denne kommandoen trykker du
mellomromstast som svar på spørsmålet.  Normalt, hvis du ikke ønsker å
kjøre denne kommandoen, svarer du "n" på spørsmålet.

>> Tast `C-x n p' (som er en utilgjengelig kommando),
   tast n som svar på spørsmålet.


* VINDUER
---------

Emacs kan ha flere vinduer, og hver av dem kan vise sin egen tekst.
Legg merke til at "vinduer" i Emacs ikke refererer til separate
overlappende vinduer i vindus-systemet, men til separate buffer
innenfor et enkelt X-vindu.  (Emacs kan også ha flere X-vinduer, eller
"rammer" i Emacs-terminologi.  Dette blir beskrevet senere.)

Akkurat nå er det best at vi ikke går inn på teknikker for å bruke
flere vinduer, men du trenger å vite hvordan du blir kvitt ekstra
vinduer som kan dukke opp for å vise hjelp, eller utskrift fra enkelte
kommandoer.  Det er enkelt:

	C-x 1	Ett vindu (dvs. gjem alle andre vinduer).

Det er da Control-x etterfulgt av tallet 1.  C-x 1 utvider vinduet der
markøren står, slik at det fyller hele skjermbildet og gjemmer alle
andre vinduer.

>> Flytt markøren til denne linjen og trykk C-u 0 C-l.

(Husk at C-l renser skjermen og midtstiller linjen der markøren står.
Hvis du gir et numerisk argument til denne kommandoen betyr det "rensk
skjermen og legg linjen der markøren står på linjen angitt av
argumentet" Derfor betyr C-u 0 C-l at skjermen skal renskes og linjen
der markøren står plasseres øverst.)

>> Tast Control-x 2.
   Se hvordan vinduet krympes og et nytt dukker opp med samme
   innhold som dette.

>> Tast C-x 1 for at vinduet skal forsvinne.


* INNSETTING OG SLETTING
------------------------

Hvis du ønsker å sette inn tekst er det bare å skrive teksten.  Tegn
som du kan se, slik som A, 7, *, ol. blir tolket som tekst og blir
satt rett inn.  Tast <Retur> (enter-tasten) for å sette inn et
linjeskift.

Du kan slette det siste tastete tegnet ved å trykke <Delete>.
<Delete> er en tast på tastaturet, og kan også være merket "Del".  I
noen tilfeller fungerer også "Backspace" som <Delete>, men ikke
alltid!

Mere generelt sletter <Delete> tegnet rett foran der markøren er
plassert.

>>  Gjør dette nå -- skriv inn noen tegn og slett dem ved å bruke
    <Delete>.  Ikke vær redd for å skrive i denne filen, du vil ikke
    kunne forandre på den originale veiledningen.  Dette er bare en
    lokal kopi.

Når en linje blir for lang til å passe inn på en skjermbredde så
fortsetter den på linjen under.  En backslash ("\") i enden av høyre
marg indikerer at linjen fortsetter.  Om du kjører Emacs under X vil
du se en liten pil som peker ned til neste linje.

>>  Skriv inn litt tekst slik at du kommer til enden av linjen, og
    fortsett å skrive litt til.  Du vil da se hvordan
    fortsettelseslinjen blir.

>>  Bruk <Delete> for å slette teksten inntil linjen passer på en
    skjermbredde igjen.  Fortsettelseslinjen vil da forsvinne.

Du kan slette linjeskift akkurat som andre tegn.  Ved å slette
linjeskiftet mellom to linjer blir disse smeltet sammen til en.  Hvis
resultatet av denne sammensmeltingen blir for stor til å passe på en
skjermbredde så vil den bli vist med en fortsettelseslinje.

>> Flytt markøren til begynnelsen av en linje og trykk <Delete>.
   Dette vil spleise sammen linjen med linjen over.

>> Trykk <Return> for å sette inn linjeskiftet du slettet.

Husk at de fleste Emacs-kommandoene kan ta numeriske argumenter.
Dette gjelder også tekst-tegn.  Ved å repetere et tekst-tegn vil det
komme flere ganger.

>> Prøv det nå: tast C-u 8 * for å sette inn ********.

Du har nå lært de mest grunnleggende måtene å skrive noe inn i Emacs,
og å rette feil.  Du kan slette ord eller linjer også.  Her er en
oversikt over kommandoer for sletting:

	<Delete>     sletter tegnet som står rett foran markøren
	C-d	     sletter tegnet som står rett under markøren

	M-<Delete>   sletter ordet rett foran markøren
	M-d	     sletter ordet rett etter markøren

	C-k	     sletter fra markøren til slutten av linjen
	M-k	     sletter til slutten av setningen
	
Legg merke til at <Delete> og C-d kontra M-<Delete> og M-d fortsetter
parallellen som ble startet av C-f og M-f (vel, <Delete> er ikke
akkurat noe kontroll-tegn, men la oss ikke bry oss om det).  C-k og
M-k fungerer på samme måte som C-e og M-e (nesten).

Når du sletter flere enn ett tegn om gangen vil Emacs lagre den
slettete teksten slik at du han hente den tilbake igjen.  Denne
teksten blir kalt "killed text".  Å bringe tilbake "killed text" blir
kalt "yanking".  Du kan enten hente tilbake "killed text" på samme
plassen som den ble slettet, eller du kan sette den inn en annen plass
i teksten.  Du kan også hente den tilbake flere ganger etter hverandre
slik at du får flere like forekomster av den.  Kommandoen for å hente
tilbake teksten er C-y.

Legg merke til at forskjellen mellom "killed text" og "deleted text"
er at "killed text" kan bli hentet tilbake, mens "deleted text" ikke
kan det.  Generelt kan man si at kommandoer som sletter flere enn ett
tegn lagrer unna teksten slik at den kan bli hentet tilbake, og
kommandoer som bare sletter ett tegn, eller tomme linjer og mellomrom
ikke lagrer det.

>> Flytt markøren til begynnelsen av en linje som ikke er tom.
   Trykk så C-k for å "kille" teksten på denne linjen.
>> Trykk C-k en gang til.  Du vil nå se at den sletter den tomme
   linjen som ble stående igjen etter teksten.

Legg merke til at en enkel C-k bare sletter teksten på linjen, og at
enda en C-k sletter selve linjen og flytter teksten på linjen under en
linje opp.  C-k takler numeriske argumenter litt spesielt.  Den
sletter så mange linjer OG innholdet i dem.  Dette er ikke bare
repetisjon av kommandoen.  C-u 2 C-k sletter to linjer samt de tomme
linjene, mens C-k to ganger ikke vil gjøre det.

Trykk C-y for å hente tilbake teksten som sist ble "killet" der
markøren står.

>> Prøv dette.  Trykk C-k etpar ganger.

Og hent dem så tilbake igjen:

>> Trykk C-y.  Flytt markøren noen linjer ned og trykk C-y igjen.
   Dette er måten å kopiere tekst på.

Men hva gjør du hvis du har en tekst du ønsker å hente tilbake, og så
"killer" noe nytt?  C-y vil hente tilbake den siste teksten som ble
"killet".  Men den forrige teksten er ikke fortapt.  Du kan få den
tilbake ved å bruke kommandoen M-y.  Etter at du har brukt C-y for å
hente tilbake den siste "killed text" vil M-y erstatte denne teksten
med teksten fra den forrige "killed text".  Når du har funnet fram til
ønsket tekst trenger du ikke gjøre noe mere for å beholde den.

Hvis du tastet M-y mange nok ganger vil du komme tilbake til starten
igjen (teksten som sist ble "killet")

>> "Kill" en linje, flytt markøren til en ny linje og "kill" denne
   også.  Bruk så C-y for å hente tilbake den siste linjen.  Trykk M-y 
   for å bytte den med den forrige "killete" linjen.  Trykk flere M-y
   og se hva du får.  Fortsett med dette til du får tilbake den første
   linjen igjen, og så noen ganger til.  Hvis du ønsker kan du prøve
   med positive og negative argumenter til M-y.
 

* ANGRE
-------

Hvis du gjør en forandring i teksten og finner ut at du angrer på det
du har gjort kan du oppheve dette med kommandoen C-x u (undo).

Normalt vil C-x u oppheve forandringene gjort av den siste utførte
kommandoen.  Hvis du repeterer C-x u flere ganger på rad vil hver
repetisjon oppheve enda en utført kommando.

Men det er to unntak her.  Kommandoer som ikke forandrer i teksten
teller ikke (dette inkluderer markørbevegelser og flytte-kommandoer),
og inntastede enkeltbokstaver blir vanligvis gruppert i grupper på opp
til 20 tegn.  (Dette er for å redusere antall C-x u'er som trengs for
å angre inntastet tekst.)

>> "Kill" denne linjen med C-k.  C-x u vil få den tilbake igjen.

C-_ er en alternativ angre-kommando.  Den fungerer på samme måte som
C-x u, men er enklere å taste flere ganger på rad.  Ulempen med C-_ er
at den er vanskelig å finne fram til på enkelte tastaturer.  Det er
derfor vi i tillegg har C-x u.  På enkelte terminaler kan du få fram
C-_ ved å trykke / mens CTRL er holdt nede.

Et numerisk argument til C-_ eller C-x u vil repetere antall
angringer.


* FILER
-------

For at teksten du har forandret på skal lagres permanent må du legge
den i en fil.  Hvis ikke vil den forsvinne når du avslutter Emacs.  Du
legger teksten i en fil ved først å "finne" denne filen.  (Dette blir
også kalt å "besøke" filen.)

Det å finne en fil betyr at du henter innholdet av filen inn i Emacs.
På mange måter er det som om du forandrer på selve filen, men
forandringene du gjør på filen mens du benytter Emacs vil ikke bli
permanente får du lagrer filen.  Dette er fordi du skal slippe å legge
igjen halv-forandrete filer hvis du ikke ønsker det.  Og selv når du
lagrer vil Emacs legge igjen en backup-fil i tilfelle du senere
bestemmer deg for at du ikke ønsker disse forandringene.

Hvis du ser nesten nederst i skjermbildet så vil du se en linje som
begynner og slutter med minustegn, og som inneholder teksten "XEmacs:
TUTORIAL.no".  Denne delen av skjermbildet vil alltid vise navnet på
filen du er "inne i".  Akkurat nå er du inne i en fil som heter
"TUTORIAL.no" og som er en personlig kopi av Emacs- veiledningen.
Samme hvilken fil du er inne i så vil filnavnet stå akkurat på denne
plassen.

Kommandoene for å finne filer og lagre filer er litt ulike de andre
kommandoene du har lært fordi de består av to tegn.  Begge starter med
tegnet Control-x.  Det er faktisk mange kommandoer som starter med
Control-x, og mange av dem har med filer, skjermbilder og slike ting å
gjøre.  Disse kommandoene er to, tre eller fire tegn lange.

En annen ting med kommandoen for å finne filer er at du må fortelle
hvilket filnavn du ønsker.  Vi sier at kommandoen "leser et argument
fra terminalen" (i dette tilfellet vil argumentet være navnet på
filen).  Etter at du har trykket kommandoen

	C-x C-f   Finn en fil

vil Emacs spørre etter et filnavn.  Filnavnet du skriver vil komme
fram på den nederste linjen i skjermbildet.  Denne linjen blir kalt
minibuffer når det blir brukt slik.  Du kan bruke vanlige
Emacs-redigeringskommandoer for å forandre på filnavnet.

Mens du holder på å skrive inn filnavnet (eller noe annet i
minibuffret) kan du avbryte med kommandoen C-g.

>> Tast C-x C-f og så C-g.  Dette avbryter minibuffret og avbryter
   også C-x C-f kommandoen som brukte minibuffret.

Når du er ferdig med å skrive filnavnet trykker du <Return> for å
fullføre kommandoen.  Da vil C-x C-f kommandoen begynne å lete fram
filen.  Minibuffret forsvinner når C-x C-f kommandoen er ferdig.

Om en liten stund vil filen komme inn i skjermbildet og du kan begynne
å redigere innholdet.  Når du ønsker å lagre filen kan du bruke denne
kommandoen

	C-x C-s   Lagre fil

Denne kopierer teksten i skjermbildet over til filen.  Første gang
dette gjøres vil Emacs døpe om det originale filnavnet til et nytt
navn slik at den ikke går tapt.  Det nye filnavnet blir laget ved at
det blir lagt til en "~" i slutten av det originale filnavnet.

Når lagringen er utført vil Emacs skrive ut navnet på filen som ble
lagret.  Du bør lagre ofte slik at du ikke mister så mye om det skulle
oppstå en system-krasj.

>> Trykk C-x C-s for å lagre en kopi av denne veiledningen.
   Dette skal føre til at "Wrote ...TUTORIAL.no" blir
   skrevet ut nederst i skjermbildet.

NB: På noen systemer vil C-x C-s føre til at skjermen "fryses" og du
vil ikke være istand til å utføre noen flere kommandoer.  Dette
indikerer at en operativsystem-egenskap kalt "flytkontroll" har fanget
opp C-s'en og ikke sendt den videre til Emacs.  For å fortsette må du
trykke C-q.  Se da i avsnittet "Spontaneous Entry to Incremental
Search" i Emacs-manualen for råd om hvordan dette kan avverges.

Du kan finne en eksisterende fil, enten for å forandre den eller for å
se på den.  Du kan også finne en fil som ikke eksisterer.  Dette er
måten du lager nye filer med Emacs: finn filen, som er tom til å
begynne med, og start å skrive teksten som skal inn i denne filen.
Først når du lagrer filen vil Emacs virkelig opprette filen med den
teksten du har skrevet.  Fra nå av kan du betrakte deg selv som om du
skriver i en fil som allerede eksisterer.


* BUFFER
--------

Hvis du finner en ny fil med C-x C-f vil den første filen fortsatt
være åpen i Emacs.  Du kan bytte tilbake til den ved å finne den på
nytt med C-x C-f.  På denne måten kan du ha et stort antall åpne filer
i Emacs.

>> Lag en fil med navnet "foo" ved å trykke C-x C-f foo <Return>.
   Sett inn litt tekst, forandre litt på den, og lagre "foo" ved å
   bruke C-x C-s.  Skriv tilslutt C-x C-f TUTORIAL.no<Return>
   for å komme tilbake til denne veiledningen.

Emacs lagrer teksten i hver av filene i et objekt kalt "buffer".  Når
du finner en ny fil vil det opprettes et nytt buffer i Emacs.  For å
se en liste over eksisterende buffer i Emacs kan du trykke

	C-x C-b   Utlisting av buffrene.

>> Prøv C-x C-b nå.

Se hvordan hvert av buffrene har hvert sitt navn, og at de også kan ha
et filnavn på den filen der innholdet kommer fra.  Noen buffre er ikke
knyttet til noen fil, for eksempel bufferet "Buffer List".  Det er det
buffret som inneholder listen over buffre som ble generert med C-x
C-b.  All teksten du ser i et Emacs-vindu tilhører et buffer.

>> Tast C-x 1 for å bli kvitt buffer-listen.

Hvis du gjør forandringer i en av filene og åpner en ny fil så vil
ikke den første filen bli lagret, men forandringene vil fortsatt være
i buffret.  Oppretting eller redigering av en ny fil vil ikke påvirke
den første filens buffer.  Dette er nyttig, men betyr også at du
trenger en passende måte å lagre den første filens buffer.  Det vil
bli alt for omstendig å skifte tilbake til det forrige buffret med C-x
C-f for så å lagre filen med C-x C-s.  Derfor har vi kommandoen

	C-x s   Lagre noen buffer

C-x s spør for hvert enkelt buffer som har blitt forandret siden
forrige lagring om du ønsker å lagre dette.

>> Sett inn en linje med tekst og lagre med C-x s
   Du skal nå få et spørsmål om du ønsker å lagre buffret
   TUTORIAL.no.  Svar ja på spørsmålet ved å taste "y" (yes).


* BRUK AV MENYEN
----------------

Hvis du bruker en X-terminal vil du sikkert legge merke til menyen på
toppen av skjermbildet.  Via denne menyen får du tilgang til de mest
brukte Emacs-kommandoene, slik som "find file".  Dette er svært enkelt
i begynnelsen, når du ikke husker alle tastetrykkene som skal til for
hver av kommandoene.  Men når du begynner å kjenne Emacs vil det være
lettere å begynne å bruke tastekombinasjonene.  Disse står rett ved
siden av menynavnet i menyen.

Legg merke til at det er mange menypunkter som ikke har en eksakt
tastekombinasjon.  For eksempel "Buffers"-menyen, som lister ut alle
tilgjengelige buffre sortert i "sist brukt"-rekkefølge.  Du kan enkelt
skifte til et buffer ved å finne navnet på det i "Buffers"-menyen og
velge det.


* BRUK AV MUSA
---------------

Når du kjører Emacs under X er det muligheter for å bruke musen.  Du
kan plassere markøren ved å trykke venstre mustast der du ønsker at
den skal være, og du kan markere tekst ved å holde nede venstre
mustast mens du beveger markøren over teksten du ønsker å markere.
(Eller alternativt: klikk venstre mustast i den ene enden av teksten
du ønsker å markere, flytt muspekeren til den andre enden og bruk
Shift-klikk for å markere teksten.)

For å "kille" den markerte teksten kan du bruke kommandoen C-w eller
velge Cut fra "Edit"-menyen.  Legg merke til at disse *ikke* er
likeverdige.  C-w lagrer bare teksten internt i Emacs (ala C-k, som
beskrevet ovenfor), mens Cut legger også teksten i X sitt "clipboard",
der den også blir tilgjengelig for andre applikasjoner.

For å hente tekst fra X-clipboard'et kan du bruke "Paste" fra "Edit"-
menyen.

Den midterste musknappen blir vanligvis brukt for å velge "linker" som
er tilgjengelig i skjermbildet.  Hvis du for eksempel går inn i Info
(on-line dokumentasjonen til Emacs) ved å bruke C-h i, eller "Help"-
menyen, kan du følge linkene ved å trykke den midterste musknappen.
Og hvis du skriver inn et filnavn (For eksempel "Find File"), og
trykker TAB for å få fram en fillisting, så kan du komplettere
filnavnet ved å trykke den midterste musknappen på filnavnet.

Ved å trykke høyre musknapp vil du få fram en popup-meny.  Innholdet i
denne menyen er avhengig av hvilken modus du er inne i, og vanligvis
inneholder den et par av de mest brukte kommandoene slik at de blir
lett tilgjengelige.

>> Trykk høyre mustast nå.

Du er nødt til å holde knappen nede for at menyen skal vises.


* UTVIDING AV KOMMANDOSETTET
----------------------------

Det finnes mange flere Emacs-kommandoer enn det som er mulig å tilegne
control- eller meta-taster.  For å komme rundt dette har Emacs en "X"-
(eXtend) kommando.  Denne kommer i to utgaver:

	C-x	Tegn-utvidelse.  Etterfulgt av et tegn.
	M-x	Navngitt kommandoutvidelse.  Etterfulgt av et
		kommandonavn.

Dette er kommandoer som er generelt viktige, men som blir brukt mindre
enn de kommandoene du allerede har lært.  Du har allerede sett to av
dem, C-x C-f for Find, og C-x C-x for Save.  Et annet eksempel er
kommandoen for å avslutte Emacs, som har kommandoen C-x C-c.  (Ikke
vær redd for å miste eventuelle forandringer du har gjort, C-x C-c vil
sørge for at du får lagret de forandringene du ønsker før Emacs
avslutter.)

C-z er kommandoen for å avslutte Emacs *midlertidig* slik at du kan
vende tilbake til samme Emacs senere.

På systemer som tillater det vil C-z suspendere Emacs, dvs. returnere
tilbake til skallet uten å drepe Emacs-prosessen.  I de fleste
skallene kan du få tilbake Emacs med kommandoen `fg', eller `%xemacs'.

På systemer som ikke har implementert denne egenskapen vil C-z
opprette et skall som kjører under Emacs, og som gir deg sjansen til å
kjøre andre programmer og så returnere til Emacs etterpå.  Den gir
ingen eksakt avslutning av Emacs.  I slike tilfeller vil vanligvis
kommandoen `exit' returnere fra skallet og tilbake til Emacs.

C-x C-c benyttes når du skal avslutte Emacs.  Det er også fornuftig å
avslutte Emacs hvis den har blitt startet opp av et mail-program,
eller andre applikasjoner, siden det ikke er sikkert at de greier å
håndtere suspendering av Emacs.  Under normale omstendigheter, hvis du
ikke har tenkt å logge ut, er det bedre å suspendere Emacs med C-z
isteden for å avslutte.

Det finnes mange C-x kommandoer.  Her er en liste over dem du har
lært:

	C-x C-f		Finne fil.
	C-x C-s		Lagre fil.
	C-x C-b		Utlisting av buffrene.
	C-x C-c		Avslutte Emacs.
	C-x u		Angre.

Navngitte kommandoer er kommandoer som blir brukt mye sjeldnere, eller
kommandoer som bare brukes i bestemte modus.  Et eksempel på en slik
kommando er "replace-string", som globalt erstatter en tekststreng med
en annen.  Når du taster M-x vil Emacs komme med en prompt nederst i
skjermbildet der du skal skrive inn kommandoen du ønsker å kjøre, i
dette tilfellet "replace-string".  Det er bare å skrive "repl s<TAB>",
Emacs vil da fullføre kommandonavnet.  Avslutt kommandoen med
<Return>.

Kommandoen "replace-string" krever to argumenter, tekststrengen som
skal erstattes og tekststrengen som denne skal erstattes med.  Du må
avslutte begge argumentene med <Return>.

>> Flytt markøren til den blanke linjen to linjer under denne.
   Trykk M-x repl s<Return>forandret<Return>endret<Return>.

   Legg merke til hvordan denne linjen har blitt forandret, du har
   erstattet ordet f-o-r-a-n-d-r-e-t med "endret" alle plassene der
   ordet "forandret" forekommer, etter markørpossisjonen.


* AUTOMATISK LAGRING
--------------------

Når du har gjort forandringer i en fil, men ikke lagret den, vil det
gå tapt hvis maskinen krasjer.  Som en beskyttelse mot dette vil Emacs
periodisk lagre en "autosave"-fil for hver av filene du redigerer.
Denne filen har en # i begynnelsen og slutten av filnavnet.  Hvis du
for eksempel har en fil med navnet "hallo.c" så vil navnet på
"autosave"-filen bli "#hallo.c#".  Når du lagrer filen på vanlig måte
vil Emacs slette unna "autosave"-filen.

Hvis maskinen krasjer kan du gjenvinne "autosave"-filene ved å finne
filen på vanlig måte (filen du redigerte på, ikke "auto-save"- filen)
og trykke M-x recover file<Return>.  Når Emacs vil ha bekreftelse
svarer du yes<Return> for å gjenvinne "autosave"-filen.


* ECHO-OMRÅDE
-------------

Hvis Emacs ser at du skriver kommandoene langsomt så vil den vise dem
på den nederste linjen i skjermbildet i et område som blir kalt "echo
area".  Dette området inneholder den nederste linjen i skjermbildet.


* MODUSLINJEN
-------------

Linjen like over echoområdet blir kalt "moduslinje".  Denne ser
omtrent slik ut:

--**-XEmacs: TUTORIAL.no          (Fundamental)--L773--68%--------

Denne linjen inneholder nyttig informasjon over statusen til Emacs og
teksten du redigerer på.

Du vet allerede hva filnavnet betyr, det er den filen du har funnet.
-NN%-- forteller den aktuelle posisjonen i teksten, dvs. NN prosent av
teksten befinner seg over toppen av skjermbildet.  Hvis toppen av
filen er i skjermbildet vil det stå --Top-- isteden for --00%--, og
hvis slutten av filen er i skjermbildet vil det stå --Bot--.  Hvis du
ser på en fil der hele teksten passer inn på en side vil det stå
--All--.

Stjernene i begynnelsen av linjen forteller at det er blitt foretatt
endringer i filen siden den sist ble lagret.  Når du nettopp har åpnet
en fil vil det ikke stå noe her, bare minustegn.

Den delen av moduslinjen som står inne i parenteser forteller hvilken
redigeringsmodus du bruker.  Standardmodusen er "Fundamental", som er
den du bruker nå.  Det er et eksempel på en "hovedmodus".

Emacs har mange forskjellige hovedmoduser.  Noen av dem er tiltenkt
redigering av forskjellige programmeringsspråk og/eller typer tekst,
for eksempel Lisp mode, Text mode, ol.  Det kan bare være en
hovedmodus om gangen, og modusnavnet vil alltid stå der det står
Fundamental nå.

Hver hovedmodus gjør at endel kommandoer oppfører seg annerledes.  Det
finnes for eksempel kommandoer for å sette inn kommentarer i
programkode, og siden hvert programmeringsspråk har forskjellige måter
å angi kommentarer på må de ulike hovedmodusene sette inn disse
kommentarene på forskjellige måter.  Hver hovedmodus har en kommando
som brukes for å skifte til denne modusen på.  For eksempel M-x
fundamental-mode er kommandoen for å skifte til Fundamental mode.

Hvis du skal redigere engelsk (eller norsk) tekst, slik som denne
filen, bør du bruke "Text Mode".

>> Tast M-x text-mode<Return>.

Ingen av kommandoene du har lært hittil vil forandre Emacs i noe
særlig grad.  Men du kan legge merke til at M-f og M-b nå behandler
apostrofer som en del av ordet.  Tidligere, i Fundamental mode,
behandlet M-f og M-b apostrofene som ordskillere.

Hver hovedmodus gjør vanligvis små forandringer slik som denne, og de
fleste kommandoene gjør det samme i hver hovedmodus, de fungerer bare
litt annerledes.

For å få fram dokumentasjonen på den hovedmodusen du er inne i nå kan
du trykke C-h m.

>> Bruk C-u C-v slik at denne linjen kommer nær toppen av
   skjermbildet.
>> Trykk C-h m, og se hvordan Text mode er forskjellig fra Fundamental 
   mode.
>> Trykk q for å fjerne dokumentasjonen fra skjermbildet.

Hovedmodus blir kalt hovedmodus fordi det også finnes bimodus.
Bimodus er ikke alternativer til hovedmodus, men de modifiserer dem.
Hver bimodus kan bli slått av og på uavhenging av andre bimoduser, og
uavhengig av hovedmodus.  Derfor kan du bruke ingen bimodus, en
bimodus, eller en kombinasjon av flere bimoduser.

En bimodus som er nyttig, spesielt ved redigering av tekst, er "Auto
Fill mode".  Når denne er slått på vil Emacs dele linjene automatisk
hvis linjen blir for lang for å passe inn på ett skjermbilde.

Du kan slå på Auto Fill mode ved å utføre en M-x
auto-fill-mode<Return>.  Når denne modusen er på kan du slå den av
igjen ved å utføre en ny M-x auto-fill-mode<Return>.  Denne kommandoen
bytter mellom av og på, også kalt "toggle the mode".

>> Trykk M-x auto-fill-mode<Return> nå.  Skriv så inn en linje med
   "aoeu " inntil linjen deler seg.  Du er nødt til å putte inn
   ordskillere, fordi Auto Fill bare brekker linjen ved ordskillere.

Margen er vanligvis satt til 70 tegn, men du kan endre dette ved å
bruke kommandoen C-x f.  Antall tegn blir gitt til kommandoen gjennom
et numerisk argument.

>> Tast C-x f med et argument på 20.  (C-u 20 C-x f).  Skriv så inn
   noe tekst og legg merke til at Emacs bryter linjer som er lengre
   enn 20 tegn.  Sett margen tilbake til 70 tegn igjen, ved å bruke
   C-x f en gang til.

Hvis du gjør forandringer midt i en linje så vil ikke Auto Fill mode
kunne reformatere linjene for deg.  For å gjøre dette kan du taste M-q
(Meta-q) med markøren inne i det avsnittet du ønsker å reformatere.

>> Flytt markøren inn i forrige avsnitt og trykk M-q.


* SØKING
--------

Emacs kan utføre søk etter tekststrenger (grupper med sammenhengende
bokstaver eller ord) enten framover eller bakover i teksten.  Når du
søker etter tekst vil markøren flytte seg til den neste plassen der
tekststrengen opptrer.

Søkemetoden til Emacs er litt forskjellig fra andre søkemetoder
implementert i de fleste andre redigeringsprogrammer på den måten at
den er inkrementell.  Dette betyr at søket foregår mens du taster inn
tekststrengen du skal søke etter.

Kommandoen for å innlede et søk er C-s for å søke framover, og C-r for 
å søke bakover.  MEN VENT!  Ikke prøv dem enda.

Når du taster C-s vil du legge merke til at teksten "I-search" dukker
opp i echoområdet.  Dette forteller deg at Emacs er inne i det som
kalles inkrementellt søk, og venter på at du skal skrive inn det du
leter etter.  <Return> avslutter søket.

>> Trykk nå C-s for å starte et søk.  Skriv så, en bokstav om gangen,
   ordet 'markør', og legg inn en pause etter hver gang du skriver en
   bokstav slik at du får med deg hva som skjer med markøren.
   Nå har du søkt etter ordet "markør" en gang.
>> Tast C-s en gang til for å søke etter neste forekomst av ordet
   "markør".
>> Trykk nå <Delete> fire ganger og se hvordan markøren beveger seg
>> Trykk <Return> for å avslutte søket.

La du merke til hva som skjedde?  I inkrementell søk prøver Emacs å gå
til den forekomsten av teksten som du har skrevet så langt, og uthever
det slik at du ser hvor den er.  For å gå til neste forekomst av ordet
'markør' er det bare å taste C-s en gang til.  Hvis det ikke er flere
forekomster vil Emacs komme med et pip og en melding om at søket
midlertidig har feilet.  C-g vil også avbryte søket.

NB: På noen systemer vil C-s føre til at skjermen "fryses" og du vil
ikke være istand til å utføre noen flere kommandoer.  Dette indikerer
at en operativsystem-egenskap kalt "flytkontroll" har fanget opp
C-s'en og ikke sendt den videre til Emacs.  For å fortsette må trykke
C-q.  Se da i avsnittet "Spontaneous Entry to Incremental Search" i
Emacs-manualen for råd om hvordan dette kan avverges.

Hvis du er inne i et inkrementellt søk og trykker <Delete> vil du
legge merke til at den siste bokstaven i søkestrengen blir slettet og
søket hopper tilbake til den forrige forekomsten fra søket.  Hvis du
for eksempel taster "m" for å søke etter den første forekomsten av
"m", og så trykker "a" så vil markøren bevege seg til første forekomst
av "ma".  Trykk nå <Delete>.  Dette fjerner "a" fra søkestrengen, og
markøren beveger seg tilbake til den første forekomsten av "m".

Hvis du er midt i et søk og trykker en control- eller meta-kombinasjon
(med et par unntak: tegn som blir brukt under søkingen, slik som C-s
og C-r), vil søket avbrytes.

C-s starter et søk som leter etter enhver forekomst av søkestrengen
ETTER markørposisjonen.  Hvis du skal søke etter en streng tidligere i
teksten må du bruke C-r.  Alt vi har fortalt om C-s fungerer også for
C-r, bortsett fra at retningen på søket er i motsatt retning.


* FLERE VINDUER
---------------

En av egenskapene til Emacs er at du kan vise flere en et buffer på
skjermen samtidig.

>> Flytt markøren til denne linjen og trykk C-u 0 C-l

>> Tast nå C-x 2, som vil føre til at skjermen deles i to vinduer.
   Begge vinduene viser denne veiledningen.  Markøren står i det
   øverste vinduet.

>> Tast C-M-v for å "scrolle" det nederste vinduet.
   (Hvis du ikke har Meta-tasten trykker du ESC C-v.)

>> Tast C-x o ("o" for "other") for å flytte markøren til det
   nederste vinduet.

>> Bruk C-v og M-v i det nederste vinduet for å flytte deg opp og ned
   i teksten.  Fortsett å les denne anvisningen i det øverste vinduet.

>> Tast C-x o igjen for å flytte markøren tilbake til det øverste
   vinduet.  Markøren i det øverste vinduet står på samme plass som
   det gjorde før du forlot det.

Du kan fortsette å bruke C-x o for å bytte mellom de to vinduene.
Hvert av vinduene har sin egen plassering av markøren, men det er bare
ett av vinduene som viser den.  Alle redigeringskommandoer fungerer på
det vinduet markøren er synlig i.  Vi kaller dette vinduet det valgte
vinduet, eller "selected window".

Kommandoen C-M-v er nyttig når du redigerer tekst i et vindu og bruker
det andre vinduet for referanser.  Da kan du kan ha markøren i det
samme vinduet hele tiden og du kan bruke C-M-v for å flytte deg i det
andre vinduet.

C-M-v er et eksempel på en CONTROL-META-kombinasjon.  Hvis du har
META-tast holder du både CTRL og META nedtrykt mens du trykker v.  Det
er ikke nøye hvilken av tastene CTRL og META som trykkes først, fordi
begge fungerer slik at de "modifiserer" de andre tastene du trykker.

Hvis du ikke har META-tasten, og bruker ESC isteden, er rekkefølgen
viktig.  Du må trykke ESC etterfulgt av CTRL-v, CTRL-ESC v vil ikke
fungere.  Dette er fordi ESC er et tegn for seg selv, og fungerer ikke
som "modifikator".

>> Tast C-x 1 (i det øverste vinduet) for å bli kvitt det nederste
   vinduet.

(Hvis du hadde tastet C-x 1 i det nederste vinduet ville det øverste
forsvunnet.  Tenk på denne kommandoen som "Behold bare et vindu, det
som markøren står i.")

Du er ikke nødt til å ha samme buffer i begge vinduene.  Du kan bruke
C-x C-f for å finne en ny fil i et av vinduene, det andre vinduet
forblir uforandret.  Du vil merke at vinduene er helt uavhengige.

Her er en annen måte å bruke to vinduer til å vise to forskjellige
filer:

>> Tast C-x 4 C-f etterfulgt av et filnavn.  Avslutt med <Return>.
   Den nye filen vil da dukke opp i det nederste vinduet.  Markøren
   blir også flyttet dit.

>> Tast C-x o for å gå tilbake til det øverste vinduet, og C-x 1 for å
   bli kvitt det nederste igjen.


* REKURSIVE REDIGERINGSNIVÅER
-----------------------------

Noen ganger kommer du inn i noe som blir kalt "recursive editing
level".  Dette blir indikert med hakeparenteser i moduslinjen, og vil
omringe parentesene rundt hovedmodusen.  For eksempel vil det da stå
[(Fundamental)] istedenfor (Fundamental).

For å komme ut av "recursive editing mode" trykker du ESC ESC ESC.
Dette er en generell "kom seg ut" kommando.  Du kan også bruke den for
å bli kvitt ekstra vinduer og for å komme deg ut av minibuffret.

>> Tast M-x for å komme inn i minibuffren.  Tast så ESC ESC ESC for å
   komme ut.

Du kan ikke bruke C-g for å komme ut av "recursive editing mode".
Dette er fordi C-g blir brukt for å avbryte kommandoer og argumenter
INNENFOR "recursive editing level".


* HVORDAN FINNE MERE HJELP
--------------------------

I denne veiledningen har vi prøvd å inkludere akkurat nok informasjon
til at du kan begynne å bruke Emacs.  Det er så mange muligheter i
Emacs at det ville vært umulig å forklare her.  Men du ønsker sikkert
å lære mer om Emacs siden den har mange nyttige egenskaper.  Emacs
tilbyr kommandoer for å lese dokumentasjonen om Emacs-kommandoer.
Disse "hjelp"-kommandoene starter med tastekombinasjonen Control-h,
som blir kalt "the Help character".

For å bruke denne hjelpen taster du C-h etterfulgt av et tegn som
forklarer hva du vil ha hjelp om.  Hvis du virkelig har rotet deg bort
kan du taste C-h ? for at Emacs skal vise hvilken hjelp som er
tilgjengelig.  Hvis du har tastet C-h og bestemmer deg for at du ikke
vil ha noen hjelp så kan du taste C-g for å avbryte.

(På noen servere er C-h rekonfigurert.  Dette skal vanligvis ikke
gjøres, og hvis det er det så klag til systemadministratoren.  Imens
kan du bruke M-x help<Return> istedenfor.)

Den mest grunnleggende hjelp-funksjonen er C-h c.  Tast C-h, en "c" og
en kommandosekvens.  Emacs vil da komme med en beskrivelse av denne
kommandoen.

>> Tast C-h c Control-p.
   Meldingen skal da bli noe slik som

	C-p runs the command previous-line

Dette forteller navnet til funksjonen.  Funksjonsnavn blir stort sett
brukt for å spesialtilpasse og utvide Emacs.  Men siden
funksjonsnavnet er valgt for å indikere hvilken kommando den utfører
kan de også fungere som en enkel dokumentasjon, nok for å minne deg på
kommandoer du allerede har lært.

Flertegnskommandoer, slik som C-x C-s og (hvis du ikke har META, EDIT
eller ALT tast) <ESC>v, er også tillatt etter C-h c.

For å få mere informasjon om en kommando kan du bruke C-h k isteden
for C-h c.

>> Tast C-h k Control-p.

Dette vil komme med en dokumentasjon på funksjonen og navnet i et eget
vindu.  For å avslutte hjelpvinduet kan du trykke q.

Her er flere nyttige C-h opsjoner:

   C-h f	Beskrive en funksjon.  Du skriver inn funksjonsnavnet.

>> Prøv å tast C-h f previous-line<Return>.
   Dette vil skrive ut informasjonen Emacs har om funksjonen som
   implementerer C-p kommandoen.

   C-h a	Apropos.  Vil liste ut alle funksjoner og variabler
		som søkestrengen angir.  Kommandoer som kan bli utført 
		med Meta-x blir markert med en stjerne (*) til venstre
		for funksjonsnavnet.

>> Tast C-h a newline<Return>.

Dette vil få fram en liste over alle funksjoner og variabler der
"newline" inngår i navnet.  Du kan trykke <Return> eller klikk den
midterste musknappen for å finne ut mere om en funksjon eller
variabel.  Trykk `q' for å avslutte.


* TIL SLUTT
-----------

Husk at C-x C-c vil avslutte Emacs permanent.  For å gå midlertidig
til et skall, slik at du senere kan komme tilbake igjen, bruker du
C-z.  (Under X vil dette minimere Emacs.)

Denne veiledningen er laget for at den skal være forståelig for nye
brukere, så hvis det er noe som er uklart holder det ikke å synes synd
på seg selv: send en mail og klag!


KOPIERING / DISTRIBUSJON
------------------------

Denne veiledningen stammer fra en hel rekke Emacs-veiledninger, og den
første ble skrevet av Stuart Cracraft for den originale Emacs.  Ben
Wing oppdaterte veiledningen for X Windows.  Martin Buchholz og Hrvoje
Niksic la til endringer for XEmacs, og Stig Bjørlykke oversatte den
til norsk.


This version of the tutorial, like GNU Emacs, is copyrighted, and
comes with permission to distribute copies on certain conditions:

Copyright (c) 1997, Stig Bjørlykke.

   Permission is granted to anyone to make or distribute verbatim copies
   of this document as received, in any medium, provided that the
   copyright notice and permission notice are preserved,
   and that the distributor grants the recipient permission
   for further redistribution as permitted by this notice.

   Permission is granted to distribute modified versions
   of this document, or of portions of it,
   under the above conditions, provided also that they
   carry prominent notices stating who last altered them.

The conditions for copying Emacs itself are more complex, but in the
same spirit.  Please read the file COPYING and then do give copies of
GNU Emacs to your friends.  Help stamp out software obstructionism
("ownership") by using, writing, and sharing free software!